hvorfor får man søkk og mørke ringer under øynene? La oss snakke om tear trough

«Jeg føler jeg ser så sliten ut.»

Det er en setning mange kjenner igjen når de ser seg selv i speilet, og en setning jeg hører nesten hver dag hos meg i klinikken.

Ofte er det området under øynene som får skylden. Kanskje har det kommet et søkk som ikke var der før. Kanskje ser huden mørkere ut, eller overgangen mellom øyelokk og kinn har blitt mer markert.

Noen begynner da å tenke på tear trough filler.

Og filler kan absolutt være en fin behandling for riktig person.

Men under øynene er jeg mer selektiv enn jeg er i mange andre områder av ansiktet.

For før man bestemmer seg for å fylle et søkk, synes jeg det er viktig å forstå hvorfor søkket eller mørket er der i utgangspunktet.

Hva er egentlig tear trough?

Tear trough er den anatomiske fordypningen som går fra området ved den indre øyekroken og nedover langs overgangen mellom nedre øyelokk og kinn. Lenger lateralt fortsetter overgangen mot det som omtales som palpebromalar groove.

Hos noen er denne fordypningen tydelig allerede i ung alder. Hos andre blir den mer fremtredende med tiden, spesielt siden skjelettet vårt krymper med alderen og øyehulene blir bredere.

Og det er her det blir interessant:

Et søkk under øyet betyr ikke nødvendigvis at det mangler volum akkurat der.

Hvorfor får vi mørke ringer og søkk under øynene?

Det kan være flere årsaker, og ofte er det en kombinasjon.

Skygge

Et anatomisk søkk kan ganske enkelt skape en skygge. Du kan altså oppleve at området ser mørkt ut uten at huden faktisk har mer pigment.

Tynn hud

Huden rundt øynene er svært tynn, og strukturer under huden (blant annet blodkar) kan derfor bli mer synlige. Dette kan gi et blålig eller mørkere uttrykk.

Pigmentering

Hos noen skyldes mørket faktisk pigment i huden. Genetiske faktorer, soleksponering og irritasjon/inflammasjon kan bidra.

Volumtap og endringer i midtansiktet

Og dette er en del jeg synes er veldig viktig.

Når vi blir eldre, skjer det endringer i både fettvev, bløtvev og skjelett i midtansiktet. Fettputer kan endre volum og posisjon, og tap eller forskyvning av volum i kinnet kan gjøre overgangen mellom kinn og nedre øyelokk mer markert. Studier har funnet en sammenheng mellom midface-volumtap og økt fremtreden av tear trough.

Det betyr at det vi ser som et «søkk under øyet», i noen tilfeller egentlig er en del av en større forandring i midtansiktet.

Derfor er tear trough ikke bare et hull som skal fylles

Dette er kanskje det viktigste poenget i hele dette blogginnlegget.

Hvis en person har mistet volum eller støtte i midtansiktet, kan det påvirke hvordan hele overgangen mellom kinn og øyelokk ser ut. Det kan også bidra til at man føler at man ser så sliten ut.

Da er det ikke nødvendigvis riktig å gå rett på selve tear trough.

Nyere gjennomganger beskriver nettopp at pasienter med betydelig midface-volumtap kan ha nytte av en mer indirekte tilnærming, der midtansiktet vurderes og eventuelt behandles først. Direkte behandling av tear trough passer bedre når problemet er mer isolert.

Noen ganger er det altså ikke tear trough som trenger volum. Det er midtansiktet som har mistet støtte.

Det er en ganske stor forskjell.

Når kan filler under øynene være aktuelt?

Hos riktig pasient kan filler gi et veldig fint resultat.

Hvis problemet først og fremst er en tydelig, relativt isolert infraorbital uthuling, uten betydelig ødem, poser, overskuddshud eller andre forhold som gjør behandlingen mindre egnet, kan filler redusere overgangen mellom nedre øyelokk og kinn.

Målet er da ikke å «fylle øyet».

Det er å redusere kontrasten mellom det dypeste punktet og vevet rundt, slik at skyggen blir mindre fremtredende.

Og dette er viktig:

En god tear trough-behandling skal ikke nødvendigvis være synlig som filler.

Målet er ofte nettopp at overgangen skal bli mykere.

Men hvorfor er jeg så forsiktig med filler under øynene?

Fordi området er svært risikofylt og spesielt.

Huden er svært tynn, anatomien er kompleks, og både blodårer og lymfatiske strukturer må tas hensyn til. Faglige gjennomganger beskriver infraorbitalområdet som teknisk krevende nettopp på grunn av anatomien og risikoen for komplikasjoner.

Og selv om resultatene kan være gode, er det ikke en behandling jeg synes man skal være liberal med.

Mer filler er ikke nødvendigvis bedre

Dette er en av tingene jeg synes er viktigst å formidle til pasienter.

Hvis litt filler gir en forbedring, er det lett å tenke at litt mer vil gi enda mer forbedring.

Men under øynene kan mer volum også bety større risiko for hovenhet og ødem.

Filler i området kan påvirke lymfedrenasjen, og malar/periorbitalt ødem er en kjent komplikasjon. En nyere gjennomgang beskriver også at overfladisk filler kan bli synlig som små ujevnheter eller Tyndall-effekt, og at filler i enkelte vevsplan kan bidra til væskeansamling.

Det er derfor ikke nødvendigvis slik at:

mer filler = mindre søkk = bedre resultat.

Hva med filler som ligger der i mange år?

Dette er en annen grunn til at jeg er forsiktig med gjentatte behandlinger.

Det finnes en vanlig forestilling om at hyaluronsyrefiller forsvinner etter et visst antall måneder, og at man deretter bare kan begynne på nytt.

Virkeligheten kan være mer komplisert.

Filler i det periorbitale området kan persistere lenger enn forventet, og forsinkede komplikasjoner er beskrevet måneder og år etter behandling. I en systematisk gjennomgang av forsinkede komplikasjoner etter tear trough-filler var hevelse den vanligste rapporterte komplikasjonen, etterfulgt av klumper/noduli. Migrasjon og misfarging ble også rapportert.

En annen langtidsstudie av infraorbital HA-filler beskriver både kort- og langtidsbivirkninger og understreker at dette er et område hvor pasientseleksjon og riktig behandling er spesielt viktig.

Det betyr ikke at filler nødvendigvis ligger synlig eller problematisk der i årevis hos alle.

Det betyr at jeg ikke liker tanken på å behandle området som om filleren automatisk er borte fordi kalenderen sier at det har gått 12 måneder.

Tyndall-effekt og synlig filler

En annen utfordring er at huden under øynene er så tynn.

Hvis hyaluronsyre plasseres for overfladisk, kan lyset brytes gjennom materialet og gi en blålig eller grålig misfarging – det som ofte kalles Tyndall-effekt. Dette kan være spesielt synlig under øynene.

Det er ganske ironisk når utgangspunktet var:

«Jeg vil bli kvitt de mørke ringene.»

…og resultatet blir en annen type misfarging.

Dette er en av grunnene til at både produktvalg, mengde, anatomisk vurdering og injeksjonsplan betyr mye i dette området.

Og så har vi malar bags og ødem

Dette er kanskje enda viktigere å skille fra et vanlig tear trough.

Noen har ikke bare et søkk. De har også en tendens til poser eller hevelse over kinnet , ofte omtalt som malar bags eller festoons.

Hvis man da legger filler i et område som allerede har utfordringer med væskeansamling, kan man i verste fall gjøre problemet mer synlig.

Malarødem er en kjent og potensielt langvarig komplikasjon ved fillerbehandling i midface/periorbitalområdet.

Derfor er pasientseleksjon helt avgjørende.

Hva hvis problemet egentlig sitter i midtansiktet?

Dette er en av grunnene til at jeg synes det er så viktig å vurdere ansiktet som en helhet.

Hvis kinnet har mistet volum eller støtte, kan det endre overgangen mot øyet.

I noen tilfeller kan det derfor være mer naturlig å vurdere midface enn å legge filler direkte i tear trough.

Det betyr ikke at alle skal ha kinnfiller.

Det betyr bare at man må spørre:

Hvor oppstår egentlig problemet vi prøver å korrigere?

Faglige gjennomganger beskriver at behandling av midface kan forbedre infraorbitalområdet, og at midface-volumisering kan være et viktig element i behandlingen av enkelte typer infraorbital hollowing.

Hva hvis mørket ikke skyldes volum?

Da er filler kanskje ikke løsningen.

Hvis hovedproblemet er:

pigmentering → bør man først vurdere hud/pigment.

svært tynn hud og synlige kar → volum alene løser ikke nødvendigvis problemet.

ødem eller poser → mer filler er neppe det man ønsker.

midface-volumtap → det kan være mer relevant å vurdere midtansiktet.

isolert tear trough → da kan forsiktig filler i enkelte tilfeller være aktuelt.

Og noen ganger er den beste behandlingen ganske enkelt:

ingen filler.

Så..er jeg mot filler under øynene?

Nei.

Jeg er selektiv.

Filler under øynene kan gi svært fine resultater hos riktig pasient. Studier viser høy tilfredshet med HA-filler i infraorbitalområdet, og behandlingen kan være effektiv når indikasjonen er riktig.

Men jeg synes ikke at alle søkk skal fylles.

Og jeg synes definitivt ikke at man skal legge mer og mer filler i området bare fordi resultatet ikke ble perfekt første gang.

For meg handler en god estetisk behandling like mye om å vite når man skal la være som å vite hva man kan gjøre.

Min tilnærming

Når noen kommer til meg og sier:

«Jeg vil ha filler under øynene.»

…starter jeg derfor ikke med å finne ut hvor mye filler jeg kan legge.

Jeg starter med å se på hvorfor området ser ut som det gjør.

Er det tear trough?
Er det midface?
Er det hudkvalitet?
Er det pigment?
Er det poser eller ødem?
Eller er det en kombinasjon?

Først når vi har forstått det, kan vi vurdere om filler faktisk er riktig.

For målet er ikke å fylle et søkk.

Målet er å skape en bedre overgang mellom øye og kinn, men på en måte som fortsatt ser ut som deg.

Og noen ganger er den beste måten å oppnå det på å bruke veldig lite.

Eller ingenting.